Pensumlistearkivet
Pensumliste for
Master Kreative fag og læreprosessar: Musikk

Avdeling for lærarutdanning og kulturfag
Studieperiode: 2016-2017

Pensumlistene vert produserte av biblioteket. Spørsmål kan rettast til bibstord@hsh.no

OBS! Denne pensumlista inneheld lenker til adgangsbegrensa artiklar/dokument i fulltekst. For å få tilgang til desse heime må du logga deg på HSH-nettverket via tenesta Tilgang heimefrå.

Alterhaug, B. (2004). Improvisation on a triple theme: Creativity, jazz improvisation and communication. Studia musicologica Norvegica, (30), 97-118. Tilgjengeleg frå Idunn

Bowman, W., & Powell, K (2007). The body in a state of music. I L. Bresler (Ed.), International Handbook of Research in Arts Education, vol. II, (s. 1087-1106). Dordrecht: Springer. Også tilgjengeleg som e-bok frå Springer. (I kompendium)

Bresler, L. (2008). The music lesson. I J. G. Knowles & A. L. Cole (Eds.), Handbook of the arts in qualitative research: Perspectives, methodologies, examples, and issues (s. 225-237). Los Angeles: Sage. (I kompendium)

Burnard, P. (2012). Musical creativities in practice. Oxford: Oxford University press.

Espeland, M. (2010). A century of music listening in schools: Toward practices resonating with cultural psychology? I M. S. Barrett (Ed.), A cultural psychology of music education (s. 143-178). Oxford University Press. (I kompendium)

Fagerheim, P. (2012). Musikalske praksiser i sosiale mellomrom: Refleksjoner omkring relasjonelle aspekter i kunst, estetikk og populærmusikk. Norsk tidsskrift for musikkforskning, 1. Tilgjengeleg frå http://journal.uia.no/index.php/NTM/article/view/61/44

Folkestad, G. (2006). Formal and informal learning situations or practices vs formal and informal ways of learning. British Journal of Music Education, 23(2), 135-145. DOI: 10.1017/S0265051706006887

Green, L. (2002). How popular musicians learn: A way Ahead for Music education. England: Ashgate Publishing Limited.

Green, L. (2008). Music on deaf ears: Musical meaning, ideology and education (2nd ed.). Manchester: Manchester University Press.
Pensum: s. 71-83. (I kompendium)

Holdhus, K., & Espeland, M. (2013). The visiting artist in Schools: Arts based or School based practices? International Journal of Education & the Arts, 14(SI 1.1). Henta frå http://www.ijea.org/v14si1/

Kruse, B. (2011). Den tenkende kunstner: Komposisjon og dramaturgi som prosess og metode. Oslo: Unipub.

Nielsen, F. V. (2002). Almen musikdidaktik (2. rev. og bearb. udg.). København: Akademisk forlag.
Pensum: s. 53-100. (I kompendium)

Reimer, B. (2003). A Philosophy of Music Education: Advancing the Vision (3rd ed.). Upper Saddle River, N.J.: Prentice Hall.
Pensum: kap. 2, Several alternative views and a synergistic proposal (s. 38-71); kap. 4, The creating dimension of musical experience (s. 103-131); kap. 6, The contextual dimension of musical experience (s. 168-198).

Sawyer, R. K. (2003). Group creativity: Music, theater, Collaboration. Mahwah, N. J.: L. Erlbaum Associates.
Pensum: s. 1-27. (I kompendium)

Swanwick, K. (1986). Musikal Development: Revisiting a Generic Theory. I R. Colwell & P. R. Webster (Ed.). MENC Handbook of Research on Music Learning Volume 1: Strategies (s. 141-171). London and New York: Oxford University Press. (I kompendium)

Wiggins, J., & Espeland, M. (2012). Creating in music learning contexts. I G. E. McPherson & G. F. Welch (Eds.), The Oxford handbook of music education, vol. I (s. 341-357). Oxford: Oxford University Press. (I kompendium)